Solceller på låvetak og fasader kan være løsningen for å nå Norges solkraft-mål, mener NVE. Mye er opp til folk der ute, svarer regjeringen.
På gården Nigard Vehus i Vinje har Hilda Vaa og Hans Martin Huse montert 103 solceller på taket av driftsbygningen for å produsere egen strøm. Med en app på mobilen kan de følge med på hvor mye solcellene produserer.
Denne dagen skinner sola.
– Det er 30 kilowatt akkurat nå, og 126 kilowatt totalt i dag, sier Hilda Vaa.
Paret kunne hatt flere solcellepaneler, men fikk ikke lov av det lokale nettselskapet.
For nettet må ha kapasitet til å ta imot overskuddet av strøm på gode soldager. Slik er det ikke i dag.
Likevel er det kanskje slike anlegg Norge må ha mer av, for å nå myndighetenes mål om produksjon av solkraft.
Må produsere 15 ganger mer.
Stortinget og Regjeringen er enige om et mål om at Norge skal produsere 8 terawattimer solenergi innen 2030.
For å nå målet må utbyggingen av solkraft øke kraftig, viser en utredning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– I dag er det under 0,5 TWh med installert effekt på solkraft. Skal du opp i et mål på 8 TWh, så svarer det til en utbygging som er 15 ganger større enn i dag, sier Maren Aschehoug Esmark, seksjonssjef i NVE.
Det er en utfordring å nå dette målet gjennom store, bakke-monterte solkraftanlegg, sier hun.
Det er hovedsakelig to grunner til det:
Den ene er nettkapasiteten. Solkraftanlegg produserer mye kraft når det er sol og ellers lite kraft. Da blir kapasiteten i strømnettet en utfordring på dager med mye sol.
Det andre er arealkonflikter.
– De fleste søknadene vi har fått til nå er i skogområder, og det innebærer nedbygging av natur, sier Esmark.
Solceller på tak og fasader.
Løsningen er altså tak og fasader, skriver NVE i sin utredning.
Produksjon av strøm til eget forbruk belaster strømnettet i mindre grad.
– Dette er områder som allerede er nedbygd, og der finnes det flater tilgjengelig, sier Esmark.
Det er også utfordringer når det gjelder utbygging av slike solcelleanlegg.
Lønnsomheten er lav og det er høye kostnader til investering.
– Derfor må det forskjellige typer økonomiske virkemidler til for å nå målet, mener Esmark.
Hun trekker frem virkemidler som investeringsstøtte, skattefradrag, gunstige låneløsninger og produksjonsstøtte.
Har bevilget penger i år.
Energiminister Terje Aasland sier dette er viktige innspill som det må jobbes videre med. Han sier regjeringen er veldig opptatt av å lykkes med solkraft.
– Jeg har tro på at vi skal få til en betydelig utbygging av solkraft i årene som kommer. Og at det er mulig innenfor den bygningsmassen som eksisterer.
Aasland sier utfordringen er kapasiteten i nettet, og mener det er en påminnelse til nettselskapene om å bygge ut raskere.
Han sier regjeringen sammen med SV har forsterket virkemidlene til Enova for utbygging av solkraft i 2024, og har bevilget 800 millioner kroner.
– Men jeg har også møtt mange næringsdrivende som ser dette som lønnsomt uten støtte, fordi de tenker langsiktig med tanke på å bli mer energiuavhengige.
Aasland mener det er opp til næringsdrivende og private husholdninger å se på om de kan investere i solkraft og sørge for å bli mer energiselvstendige.
Dekker mye av behovet for strøm.
På gården Nigard Vehus i Vinje har de investert 250.000 kroner av egen lomme.
Paret har i tillegg fått støtte til deler av solcelleanlegget fra Innovasjon Norge og Vinje kommune.
Hilda Vaa regner med at solcellepanelene vil stå for 20–30 prosent av årsforbruket av strøm på gården.
– Vi håper at det i alle fall kan dekke mye av behovet vårt om sommeren, og at vi trenger å kjøpe mindre strøm fra kraftlaget.
Originalartikkel: